{"id":100632,"date":"2026-02-03T05:19:54","date_gmt":"2026-02-03T05:19:54","guid":{"rendered":"https:\/\/norgeforjesus.no\/jesus-bar-det-som-var-vart\/"},"modified":"2026-02-03T05:19:54","modified_gmt":"2026-02-03T05:19:54","slug":"jesus-bar-det-som-var-vart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/jesus-bar-det-som-var-vart\/","title":{"rendered":"Jesus bar det som var v\u00e5rt"},"content":{"rendered":"<div>\u00abSannelig, v\u00e5re sykdommer har han tatt p\u00e5 seg, og v\u00e5re piner har han b\u00e5ret. Men vi aktet ham for plaget, sl\u00e5tt av Gud og gjort elendig. Men han ble s\u00e5ret for v\u00e5re overtredelser, knust for v\u00e5re misgjerninger. Straffen l\u00e5 p\u00e5 ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans s\u00e5r har vi f\u00e5tt legedom (Jesaja 53,4\u20135).<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r jeg leser disse ordene, opplever jeg at jeg st\u00e5r p\u00e5 hellig grunn. Det er noe dypt og hellig i dem. De \u00e5pner et vindu inn i Guds frelsesplan, og de viser oss ikke bare hva Messias skulle gj\u00f8re, men ogs\u00e5 hvordan menneskehjertet ofte misforst\u00e5r Ham.\u00a0Profeten beskriver en Frelser som ikke kommer med ytre glans, men med et kors.\u00a0Ikke med triumf slik verden tenker, men med en kj\u00e6rlighet som b\u00e6rer.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r det st\u00e5r: \u00abMen vi aktet ham for plaget, sl\u00e5tt av Gud og gjort elendig\u00bb, beskriver det hvordan mennesker s\u00e5 p\u00e5 Jesus da Han led.\u00a0<\/div>\n<div>De som sto rundt korset tolket lidelsen som et tegn p\u00e5 at Gud hadde forkastet Ham. Slik har mennesker ofte tenkt: Den som lider, m\u00e5 ha gjort noe galt, og Gud m\u00e5 straffe ham. Vi ser dette m\u00f8nsteret ogs\u00e5 i Jobs bok, der vennene feilaktig konkluderer med at Job m\u00e5 ha syndet siden han lider (Job 4,7\u20138). Og vi ser det ved korset, der Jesus blir h\u00e5net: \u00abHan stolte p\u00e5 Gud; la Gud fri ham ut n\u00e5, om han har ham kj\u00e6r\u00bb (Matteus 27,43).\u00a0<\/div>\n<div>Men sannheten er motsatt. Han var ikke forlatt fordi Han var skyldig, nei, Han bar skyld som ikke var Hans.\u00a0Menneskene tolket korset feil, men himmelen visste hva som skjedde.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r teksten sier: \u00abMen han ble s\u00e5ret for v\u00e5re overtredelser, knust for v\u00e5re misgjerninger\u00bb, rammer det meg personlig. Her ligger evangeliets hjerte. V\u00e5re overtredelser handler om at vi har brutt Guds gode vilje, bommet p\u00e5 m\u00e5let og g\u00e5tt v\u00e5re egne veier.\u00a0<\/div>\n<div>V\u00e5re misgjerninger peker enda dypere, ikke bare p\u00e5 handlinger, men p\u00e5 den indre skjevheten i oss etter syndefallet. Jesaja sier senere: \u00abVi f\u00f2r alle vill som f\u00e5r, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som l\u00e5 p\u00e5 oss alle, ramme ham\u00bb (Jesaja 53,6).\u00a0Det betyr at Jesu lidelse ikke var en tilfeldig tragedie, men stedfortredende kj\u00e6rlighet.\u00a0<\/div>\n<div>Det nye testamentet sier det samme tydelig: \u00abP\u00e5 sin egen kropp bar han v\u00e5re synder opp p\u00e5 treet, s\u00e5 vi skulle d\u00f8 bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans s\u00e5r ble dere helbredet\u00bb (1. Peter 2,24). Og: \u00abHan som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle bli rettferdige for Gud\u00bb (2. Korinterbrev 5,21).<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r det st\u00e5r: \u00abStraffen l\u00e5 p\u00e5 ham, for at vi skulle ha fred\u00bb, forst\u00e5r jeg at dette handler om forsoning. Straffen er ikke bare f\u00f8lelsen av skam, men den virkelige konsekvensen av synd: brutt fellesskap med Gud, dom og d\u00f8d.\u00a0<\/div>\n<div>Bibelen sier: \u00abSyndens l\u00f8nn er d\u00f8den, men Guds n\u00e5degave er evig liv i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre\u00bb (Romerne 6,23), og \u00abfor alle har syndet og mangler Guds herlighet\u00bb (Romerne 3,23).\u00a0Men Gud stanser ikke ved diagnosen. Han gir oss en frelser. \u00abMen Gud viser sin kj\u00e6rlighet til oss ved at Kristus d\u00f8de for oss mens vi enn\u00e5 var syndere\u00bb (Romerne 5,8).\u00a0<\/div>\n<div>Den freden Jesaja taler om, er f\u00f8rst og fremst fred med Gud, et gjenopprettet forhold.\u00a0Paulus sier: \u00abDa vi alts\u00e5 er blitt rettferdige av tro, har vi fred med Gud ved v\u00e5r Herre Jesus Kristus\u00bb (Romerne 5,1).\u00a0Denne freden er ikke alltid lik ro i f\u00f8lelsene, men den er et nytt st\u00e5sted.\u00a0Vi er forsonet. Vi er mottatt. Vi er ikke lenger Guds fiender, men Hans barn (Johannes 1,12; Romerne 8,15\u201316).<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Og s\u00e5 st\u00e5r det: \u00abVed hans s\u00e5r har vi f\u00e5tt legedom.\u00bb\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r jeg leser dette, vet jeg at Bibelen taler b\u00e5de om indre og ytre legedom. Det rommer tilgivelse, gjenopprettelse, helbredelse av knuste hjerter, og ogs\u00e5 Guds kraft til \u00e5 helbrede kropp.\u00a0Jesus bar v\u00e5r synd, og Han m\u00f8tte menneskers sykdommer med barmhjertighet.\u00a0<\/div>\n<div>Evangeliene forteller at Jesus helbredet mange, og Matteus knytter dette direkte til Jesaja: \u00abDette skjedde for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: Han tok p\u00e5 seg v\u00e5re plager og bar v\u00e5re sykdommer\u00bb (Matteus 8,16\u201317).\u00a0<\/div>\n<div>Samtidig vet vi at den fulle gjenopprettelsen av alt, ogs\u00e5 kroppen, f\u00e5r sin endelige oppfyllelse i oppstandelsen og i det kommende riket, der \u00abd\u00f8den skal ikke v\u00e6re mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte\u00bb (\u00c5penbaringen 21,4).\u00a0Derfor kan vi tro for helbredelse her og n\u00e5, og samtidig hvile i at Gud b\u00e6rer oss ogs\u00e5 n\u00e5r helbredelsen dr\u00f8yer eller ikke skjer slik vi h\u00e5per.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Jeg vet at mange av oss kjenner p\u00e5 smerten i dette. Hvis dette er sant, hvorfor opplever vi da ikke alltid denne freden og denne legedomen?\u00a0Bibelen skjuler ikke at Guds barn g\u00e5r gjennom dype daler.\u00a0David roper: \u00abHvorfor er du tynget av sorg min sjel, hvorfor er du urolig? Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og Gud\u00bb (Salme 42,6).\u00a0<\/div>\n<div>Paulus beskriver angst, press og \u00abVi er alltid presset, men ikke knekket, vi er r\u00e5dville, men ikke r\u00e5dl\u00f8se, forfulgt, men ikke forlatt, sl\u00e5tt ned men ikke sl\u00e5tt i hjel\u00bb (2. Korintyerbrev 4,8\u20139), og han forteller om en \u00abtorn i kj\u00f8det\u00bb som ikke ble tatt bort selv om han ba (2. Korinterbrev 12,7\u20139). Timoteus hadde ogs\u00e5 kroppslige plager, og Paulus gir ham r\u00e5d, ikke en rask l\u00f8sning (1. Timoteus 5,23).\u00a0Dette betyr ikke at Jesaja 53 er uvirkelig.\u00a0Det betyr at Guds l\u00f8fter m\u00e5 forst\u00e5s slik Bibelen selv forklarer dem.\u00a0Fred med Gud er en gave vi kan eie, selv n\u00e5r f\u00f8lelsene svinger.\u00a0Helbredelse er noe vi frimodig kan be om, men som Gud i sin visdom noen ganger gir p\u00e5 andre m\u00e5ter enn vi ser for oss.\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r freden ikke kjennes, kan det handle om s\u00e5r, traumer, bekymring, ford\u00f8mmelse, utmattelse, eller at vi b\u00e6rer for mye alene.\u00a0<\/div>\n<div>Jesus sier ikke at vi aldri skal kjenne ufred, men: \u00abKom til meg, alle dere som strever og b\u00e6rer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile\u00bb (Matteus 11,28).\u00a0Og Paulus sier at Guds fred kan \u00abbevare\u00bb hjertet, midt i kampen, n\u00e5r vi legger alt frem for Gud i b\u00f8nn. &laquo;V\u00e6r ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har p\u00e5 hjertet, fram for Gud. Be og kall p\u00e5 ham med takk. Og Guds fred, som overg\u00e5r all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus&raquo; (Filipperne 4,6\u20137).<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Jeg opplever at dette begynner med \u00e5 komme til Jesus i sannhet. Ikke med en fasade, men med livet slik det er.\u00a0\u00c5 ta imot handler dypest sett om troens \u00e5pne hender, \u00e5 hvile i at Jesus virkelig gjorde dette for meg, og for oss. \u00abSannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som h\u00f8rer mitt ord og tror p\u00e5 ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er g\u00e5tt over fra d\u00f8den til livet (Johannes 5,24). \u00abMen alle som tok imot ham,dem ga han rett til \u00e5 bli Guds barn, de som tror p\u00e5 hans navn\u00bb (Johannes 1,12).\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r det gjelder freden, er det godt for meg \u00e5 si det enkelt i b\u00f8nn: Herre, jeg tar imot forsoningen. Jeg takker deg for at jeg har fred med Gud ved Jesu blod. Bibelen sier: \u00abI ham har vi friheten, kj\u00f8pt med hans blod, tilgivelse for syndene. S\u00e5 rik er Guds n\u00e5de\u00bb (Efeserne 1,7). \u00abog ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er p\u00e5 jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod p\u00e5 korset (Kolosserne 1,20). N\u00e5r tankene anklager, minner vi hverandre om dette: \u00abS\u00e5 er det da ingen ford\u00f8mmelse for dem som er i Kristus Jesus\u00bb (Romerne 8,1). Dette er ikke magi, men en daglig \u00f8velse i \u00e5 la sannheten f\u00e5 siste ord.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>N\u00e5r det gjelder legedom, kaller bibelen oss b\u00e5de til frimodighet og til overgivelse. Vi kan be konkret og med forventning, fordi Gud er god og Jesus er den samme: \u00abJesus Kristus er i g\u00e5r og i dag den samme, ja til evig tid\u00bb\u00a0(Hebreerne 13,8).\u00a0Jesus sier: \u00abBe, s\u00e5 skal dere f\u00e5\u00bb\u00a0(Matteus 7,7), og Jakob sier: \u00abEr noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens b\u00f8nn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han f\u00e5 dem tilgitt. (Jak 5,14\u201315). Samtidig l\u00e6rer Jesus oss ogs\u00e5 \u00e5 be: \u00abFar, om du vil, s\u00e5 ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!\u00bb (Lukas 22,42).\u00a0<\/div>\n<div>Dette er ikke resignasjon, men tillit. Vi kan be: Far, du ser hele bildet, jeg ber om helbredelse, og jeg overgir meg til din visdom og din kj\u00e6rlighet.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Dette er alltid gjeldende i v\u00e5re liv, i den forstand at Jesu verk aldri mister sin kraft. Forsoningen st\u00e5r fast, tilgivelsen st\u00e5r fast, adgangen til Gud st\u00e5r fast og Guds n\u00e6rv\u00e6r st\u00e5r fast.\u00a0<\/div>\n<div>\u00abEr vi trol\u00f8se,s\u00e5 er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.\u00bb (2 Timoteus 2,13).\u00a0<\/div>\n<div>Samtidig kan v\u00e5r erfaring variere. Freden kan kjennes sterk eller svak. Helbredelsen kan komme n\u00e5, gradvis, eller fullt ut i oppstandelsen.\u00a0Likevel er det sant at Gud allerede har begynt gjenopprettelsen i oss.\u00a0<\/div>\n<div>Noen ganger viser legedom seg f\u00f8rst som styrke til \u00e5 b\u00e6re, et lys i m\u00f8rket, en ny evne til \u00e5 h\u00e5pe, eller en kj\u00e6rlighet som ikke slukner.\u00a0Paulus fikk ikke fjernet sin torn, men han fikk et ord som bar ham: \u00abMin n\u00e5de er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet\u00bb (2. Korinterbrev 12,9).\u00a0Ogs\u00e5 dette er legedom, ikke alltid slik vi \u00f8nsker, men slik Gud i sin omsorg holder oss fast.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Dersom dette ikke kjennes som en realitet i livet v\u00e5rt akkurat n\u00e5, f\u00e5r vi likevel holde oss n\u00e6r til korset. Vi trekker oss ikke unna fordi vi ikke f\u00f8ler oss verdige eller sterke nok. Det er nettopp de s\u00e5rede som trenger lege. Jesus sier: \u00abDet er ikke de friske som trenger lege, men de syke\u00bb (Markus 2,17). Vi kan be med et \u00e6rlig hjerte: \u00abHerre, jeg tror; hjelp min vantro\u00bb (Markus 9,24). Vi kan gj\u00f8re som David: \u00abNei, jeg har f\u00e5tt min sjel til \u00e5 bli stille og rolig,som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg (Salme 131,2).\u00a0<\/div>\n<div>Og som Peter: \u00abKast all deres bekymring p\u00e5 ham, for han har omsorg for dere\u00bb (1. Peter 5,7).\u00a0Noen ganger er det mest \u00e5ndelige vi gj\u00f8re \u00e5 komme igjen, \u00e9n b\u00f8nn til, \u00e9n dag til, \u00e9n overgivelse til.<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Til slutt vil jeg dele dette med dere, mine s\u00f8sken i Herren: Jesaja 53 er ikke et dikt om avstand, men et vitnesbyrd om at Gud tr\u00e5dte inn i v\u00e5r smerte. Han bar, Han tok p\u00e5 seg, Han ble s\u00e5ret og Han ble knust. Alt dette var kj\u00e6rlighet i handling, for at vi skulle f\u00e5 fred med Gud og liv med Ham. N\u00e5r vi ikke kjenner det, betyr det ikke at det ikke er sant. Det betyr at vi er mennesker i en verden som fortsatt sukker. Men midt i sukket f\u00e5r vi h\u00f8re evangeliet: \u00abHan som ikke sparte sin egen S\u00f8nn, men ga ham for oss alle, kan han gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 gi oss alt sammen med ham?\u00bb (Romerne 8,32). Og vi f\u00e5r holde oss til Jesus \u2013 Han som ikke bare kan frelse, men som ogs\u00e5 lider med oss og m\u00f8ter oss med mildhet: \u00abHan skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke f\u00f8r han har f\u00f8rt retten fram til seier\u00bb (Matteus12,20).<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<div>Herre Jesus Kristus, takk at du bar min skyld og min smerte. Takk at straffen l\u00e5 p\u00e5 deg for at jeg skulle ha fred med Gud. Jeg kommer til deg som jeg er, med alt jeg ikke forst\u00e5r.<\/div>\n<div>Jeg tar imot din tilgivelse og din kj\u00e6rlighet. La din fred f\u00e5 rom i hjertet mitt. Jeg ber om legedom i kropp, sjel og sinn slik du vet jeg trenger. L\u00e6r meg \u00e5 hvile i deg ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ikke ser veien. Hold meg fast, og la ditt ord v\u00e6re min klippe. Amen.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00abSannelig, v\u00e5re sykdommer har han tatt p\u00e5 seg, og v\u00e5re piner har han b\u00e5ret. Men vi aktet ham for plaget, sl\u00e5tt av Gud og gjort elendig. Men han ble s\u00e5ret for v\u00e5re overtredelser, knust for v\u00e5re misgjerninger. Straffen l\u00e5 p\u00e5 ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans s\u00e5r har vi f\u00e5tt legedom [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":100631,"comment_status":"","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-100632","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andakter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100632","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=100632"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/100632\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100631"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=100632"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=100632"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/xezv5084gj.apb.spinupwp.site\/es\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=100632"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}